Stakkars sykepleier?

Det flommer over av selvmedlidende reportasjer, blogger og saker om de stakkars sykepleierne for tiden. Jeg er tydeligvis en av de stakkars sykepleierne. Huffatitti, vi må jobbe på helg, vi tjener for dårlig, vi er så slitne, vi må jobbe på natten osv.

Jeg synes ikke synd på meg selv i det hele tatt jeg, jeg ELSKER å være sykepleier, tenk så heldig jeg er for å få lov å liste meg inn på pasientrommene på natten for å observere på en sovende og fornøyd gammel mann som endelig er nyoperert og smertefri for første gang på årevis, så heldig jeg er som får en lang og varm klem fra en ellers ensom pasient, som får lov å dusje en sliten gammel kone som kanskje ikke har fått til noe selv på lang tid, jeg får sette bursdagsflagget inn på pasientens nattbord og jeg får dele sorger, gleder og det innerste personlige, jeg får lov å lindre med medisiner, jeg opplever store seire og jeg røres og ydmykes av spesielle personligheter jeg møter hver dag.
Pga det går jeg hjem å legger meg med stolthet og glede!
Jeg ble ikke sykepleier fordi jeg ville bli millionær eller fordi jeg skulle ha fri på nyttårsaften og 17. mai, jeg ble det fordi det er noe av det mest givende jeg kan tenke meg!

Mennesker planlegger ikke å bli sjuke midt på natten, på en lørdagskveld eller på bursdagen til barna mine. Mennesker blir pasienter PLUTSELIG og da trenger de at helsepersonell står parat, vi som med åpne øyne valgte å jobbe med de syke og pårørende til alle mulige dager gjennom året, og det er ikke uten grunn at vi får ekstra betalt for å jobbe på helg og natt, ugunstig arbeidstid og helligdager.
Dette visste jeg da jeg var student. Jeg visste også at jeg kunne bli forskyvd, beordret på jobb til alle døgnets tider og jeg kunne valgt å hoppe av etter ett semester på høgskolen. Jeg kunne valgt å jobbe bak ett kassaapparat, eller bak ett bilratt der jeg kunne gå hjem kl 16 hver dag. Jeg gjorde ikke det, og synes derfor det er merkelig å skulle sette meg ned idag, 9 år etterpå å klage over valgene jeg tok..
Hva med å se utenfor vår egen yrkesgruppe og eget forbund, svært mange i andre yrkesgrupper jobber i helger og netter, på helligdager og andre grumsete dager og de kan bare se en lang marsj etter NSF sitt tillegg og våre helgetillegg som staten betaler.

Vi visste hva vi begikk oss ut på da vi søkte oss inn på bachelor-utdanningen i sykepleie. For min del kosta det skjorta i form av 5,2 i poeng, 4 timer daglig pendling i 3 år, ett studielån herfra til månen og ei rompe som så ut som ett togsete da jeg var ferdig. Vi må jobbe annenhver julaften, på natta, i helgene og ja vi blir slitne. Vi visste det, så hvorfor sette seg ned å klage nå? Jeg kan ofte skjemmes når jeg leser alt det negative om å være sykepleier, hvor fælt vi har det og så synd det er på oss. Godt mulig dette er en brannfakkel, men jeg sitter igjen og tenker: slutt sutringa og vær takknemlig for å ha verdens beste jobb!




 

40 kommentarer

14.06.2013 kl.13:21

Tror du har en herlig jobb jeg !

Du gjør iallfall en kjempe bra jobb :)

Stå på ^^

Stå på!!

14.06.2013 kl.14:44

Veldig bra skrevet, håper at det er deg jeg hadde kommer til hvis jeg ble syk. En som faktisk elsker jobben sin, får av dem i det yrket.

Stå på!!!

Skrivefeil!

14.06.2013 kl.14:48

"Få av dem i yrket skulle det stå" :-)

Elisabeth

14.06.2013 kl.16:05

Du er en fantastisk sykepleier, morsom og lojal kollega og en solstråle vi savner på jobb! Knallbra skrevet!

en gammel kjenning

14.06.2013 kl.16:14

rett og slett det beste jeg har lest på de siste 2 tiår!!!!

Silje

14.06.2013 kl.20:05

Problemet, slik jeg ser det, er ofte det at man føler man ikke har tid til alt dette fantastiske du har beskrevet her. Man har ikke tid til å gi det lille ekstra som pasienten så ofte lengter etter, rett og slett. Man stresser gjennom en hel vakt og har jobbet så hardt man kan, og føler fortsatt at man ikke rekker til. Og alt dette bunner, etter min mening, i lite bemanning. Hva tenker du om det som stadig dukker opp i nyhetene om Ahus? Det virker jo som om det er totalt krise på grunn av for dårlig bemanning, pasientene får ikke det de trenger, og ikke bare det; det er direkte uforsvarlig til tider. Sykepleierne beordres, ja, men det handler ikke bare om det å finne noen til å ta en vakt, så er alt ordnet. Den som tar vakta må faktisk være oppegående og konsentrert, ikke sliten og lei. Det er jo da man gjør feil. Så jeg oppfatter det sånn at mye av denne "sutringa" bunner i at det eksisterer et reellt problem, og det er ikke det at vi ønsker høyere lønn eller mer fri. Men vi ønsker trygge og gode forhold på jobb, både for pasient og ansatt. Og vi ønsker å kunne gi pasienten det han har behov for, på alle plan. Jeg har møtt mange sykepleiere som er utslitte, lei seg og føler de ikke har oversikt lenger, fordi de har fått alt for mange arb.oppgaver og ansvar for at bemanningen skal kunne kuttes enda mer. Nå kan det jo være jeg har misforstått helt dette innlegget ditt, hvis du kun sikter til de som klager over å arbeide i turnus og vil ha høyere lønn, men jeg følte likevel at dette er en faktor som er såpass viktig å nevne, da jeg opplever at mye av "sutringen" omhandler nettopp lav bemanning. Mulig du ikke opplever dette på din arb.plass (og da snakker jeg om kritisk lav bemanning), men for mange sykepleiere (og yrker i helsesektoren generelt) så er dette hverdagen, og det er veldig synd, for jeg ser altfor mange som rømmer fra yrket. Og nei, dette vet man ikke på studiebenken, dette lærer man først når man står med alt ansvaret og alt for lite tid. Dette er et alvorlig problem, og jeg gruer meg til fremtiden når jeg ser utviklingen som foregår rundt meg.. Men for all del, kjempebra at du er så glad i jobben din! Det finnes jo ikke noe bedre enn det. Jeg elsker jobben min jeg, også. Når jeg får tid til å utføre den slik den skal utføres..! For det er ikke meg det er synd på, det er pasientene, som ikke får det de fortjener...

15.06.2013 kl.01:02

enig med silje

15.06.2013 kl.16:21

Helt enig med deg :) jeg er stolt av jobben min og valgte sjøl å bli spl :)

Cathrine

15.06.2013 kl.20:42

Jeg er enig med blogger om de gode opplevelsene. Men jeg er også enig med Silje. Da vi gikk sykepleien ble vi lovet alle disse flotte, gode opplevelsene. Dessverre er realiteten slik at det stadig kuttes i årsverk, i bemanning og i kvaliteten på bemanningen. Dette medfører at man til stadighet kommer bakpå ift arbeidsmengde, og det går utover den kvalitative pleien. Man har kanskje ikke de minuttene til å lytte til pasienten, til å skape den relasjonen som legger grunnlaget for den gode klemmen. Jada, vi jobber ubekvemt, men det er vi ikke alene om. Og det går faktisk an på de fleste arbeidsplasser å både bytte vakter og å kjøpe seg fri. Jeg for min del er veldig godt fornøyd med yrkesvalget mitt, men jeg kjenner også på stor frustrasjon over å ha så stramme rammer at yrkesutøvelsen min amputeres. Den holistiske pleien reduseres til enkelte fokusområder.

Dette synes jeg er leit...

Sykepleier Anette

15.06.2013 kl.21:32

Helt enig med Silje her. Det er som jeg skulle ha skrevet det selv!

Solveig

16.06.2013 kl.20:10

Nå ble jeg veldig provosert!

Hvilken verden lever du i?

Alle de positive tingene du nevner er grunnen til at jeg også ble sykepleier og det som gjør sykepleierhverdagen så fantastisk.

Det betyr likevel ikke at vi sykepleiere ikke skal kunne si ifra når helsevesenet får økte krav og mindre ressurser. Det er vår plikt, både etisk og faglig, både for oss selv og pasienten, å siifra når nok er nok. For å kunne utøve god sykepleie, må våre behov også være dekket. Vi også er mennesker i et samfunn med økt press på livets mange områder..

Et lite hjertesukk, for vi må ikke slutte å siifra, i redsel får å bli sett på som sutrete 🌷

Eva

16.06.2013 kl.22:59

Uenig og provosert er greit for meg, jeg står fortsatt for disse meningene. Jeg synes det er utrolig mye sutring og klaging blant sykepleiere. Om tiden ikke strekker til, så er det faktisk en del av jobben vår å prioritere der også. MANGE jobber som sykepleiere, men vi er overrepresentert i media i klaging!

Solveig

17.06.2013 kl.07:08

Har du evidens på dette eller ?

Fatally Yours

17.06.2013 kl.12:14

Anonyme kommentarer med personangrep går rett i søppelbøtta.

Og ikke glem at dette er en enkel blogg, dette er kun MIN mening og MINE tanker, ikke ytringer jeg må legge frem bevis for. Hadde jeg jobbet i VG så kanskje, men ikke i min personlige dagbok.

Silje

17.06.2013 kl.15:34

Personangrep? Du prøver jo å provosere, og må jo tåle at folk da er uenig og begrunner hvorfor, samt utfordrer litt det budskapet du har.

Men jeg får vel omformulere svaret mitt litt, da: Hva synes du om sykepleiere som sier fra om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass? Når det er lav bemanning og dårlig fagdekning, og pasienter og pårørende gir uttrykk for bekymring i like stor grad som sykepleierne selv. Skal ikke de få lov til å si i fra? Jeg mener jo at det er sykepleierne som arbeider på gulvet som ser konsekvensene av hva endrede tider i helsetjenesten fører til (spesielt Samhandlingsreformen - økt ansvar og arbeidsmengde, men ikke økt bemanning/kompetanse). Og mener altså da at det er vår plikt å si i fra om dette. Vi er pasientens talsmann. Det er synd hvis det blir tolket som sutring og klaging, fordi jeg håper jo at man en dag kan nå frem til de som sitter høyere oppe og bestemmer over vår hverdag, slik at det blir bedre og tryggere tider. Og da kan vi ikke bare godta alt som skjer rundt oss, vi må prøve å gjøre noe med det.

Håper du ikke tolker dette som et personangrep, for det er ikke ment å være det. Men jeg må få utfordre dine synspunkt på samme måte som du utfordrer andres synspunkt gjennom dine ytringer. Håper på svar! :)

Yashar

17.06.2013 kl.19:34

Nå vet jeg ikke hvor lenge du har vært sykepleier eller hvor du har jobbet/jobber. Altså ingenting om bakgrunnen din med andre ord. Men du må for all del ha den romantiseringa av yrket. Derimot kan du ikke generalisere og påstå at andre sykepleiere klager og/eller syter uhemmet. Du viser lite solidaritet og kollegialitet. Blogginnlegget ditt er riktignok dine private meninger og tanker, men du ombefatter en hel yrkesgruppe og dette er noe du har lagt ut på nett for allmenn lesning.

Jeg kan komme med noen motargumenter, så kan du få fundere litt på de. Jeg har, som sykepleier snart nådd lønnstaket mitt. Jeg er 30 år og er sykepleier på det syvende året. Synes du ikke det er litt rart? Tenkte du på dette ifht deg selv når du drev med på med bacheloren?

Synes du ikke det er rart at det er flust med deltidsstillinger og at folk hopper i taket når de får en faststilling? trenger ikke å være 100% engang. I de fleste yrkesgrupper er dette en selvfølge når man har en bachelor i feltet..

Er det ikke rart at en med én 50% stilling har like mange arbeidshelger som en med 100% stilling? Logisk sett skulle én med 50% ha halvparten av antall arbeidshelger. Men det er slik idag for å dekke helgebemanningen.

Selv har jeg en deltidsstilling, og med ekstravakter (som må til, som du sikkert vet) jobber jeg nærmere 30 helger i året. Synes det er nok jeg.

I disse sommer- og tarifftider får vi høre fra Spekter og Anne-Kari Bratten (sykepleiere må jobbe mer og sitte mindre på café og dra på SATS-dama) at vi sykepleiere må jobbe flere helger. Gjerne annenhver. Og det er arbeidsgiverforeningen som representerer oss!!!

Så gjerne forklar meg hvorfor vi syter igjen. Om du synes at å stå opp for sine rettigheter, og å ønske bedre arbeidsforhold som igjen gir bedre pasientbehandling og-sikkerhet er syting så er du nok i en blindgate.

God sommer!

Hilsen sykepleier Yashar Gheshlaghi

Solveig

17.06.2013 kl.22:54

Godt skrevet Silje og Yashar 👍

Sykepleier Veronica

18.06.2013 kl.02:15

Jeg er veldig enig med deg som skrev dette innlegget. Jeg og flere med meg på min avdeling har bemerket flere ganger at det er vannvittig mye klaging i media fra sykepleiere. Det virker ofte som det er SÅÅÅ synd på oss, går nesten ikke en dag uten en sykepleier stikker hodet frem å klager over noe. Som du sier, det er også endel av jobben vår å gjøre det beste utav situasjonen!

Mette Holthe Eriksen

18.06.2013 kl.07:07

Takk for mange gode innlegg. Min konklusjonen er at de fleste sykepleiere IKKE ER FORNØYD med jobben I DAGENS SAMFUNN i 2013. Jeg sa opp min 100 prosent stilling som psykiatrisk sykepleier jeg. Følte alltid at jeg ikke VAR GOD NOK. I tillegg ble jeg lurt på en rekke områder på mitt tidligere arbeidssted. Jeg fikk IKKE nok opplæring. Da jeg skiftet avdeling fikk jeg ikke LØNN på to måneder. Jeg var lovet en 50 prosent STILLING, som selvsagt gikk til en annen som allerede arbeidet 50 prosent. Nå er jeg på UFØRETRYGD og er selvstendig næringsdrivende / konsulent hos Mary Kay Cosmetics. Der jobber det mange sykepleiere nå, så noe må være GALT siden de ønsker seg bort fra yrket. Ikke noe stress mer for meg, og en jobber når en selv vil..SKAL JEG VERVE NOEN TIL EN MER FAMILIEVENNLIG JOBB. Mvh RN Mette med fem voksne barn. metteeriksen@hotmail.no

Solveig

18.06.2013 kl.15:27

Må også få komme tilbakemelding ift til det er DIN blogg og DINE meninger, så trekker du frem at du er sykepleier og da er du ikke lenger privatperson.. Dette er tross alt en beskyttet tittel, med autorisasjon. Så det blir litt for enkelt å begrunne det slik. Som andre har sagt over, oppleves det som lite kollegialt. Det forplikter å være sykepleier, også på internett😉

sykepleier Liss

18.06.2013 kl.18:04

Du sier det så riktig!! Vi er på vei til å bli en stall misfornøyde og kravstore høner! Hadde jeg vært halvparten så misfornøyd som de som klager i media (og her på bloggen din) hadde jeg funnet meg en annen jobb!

ENIG!

18.06.2013 kl.18:15

Vi jobber på samme sykehus du og jeg, jeg er lege i spesialisering, og siden mitt 2. år på medisin har studenter og leger lurt på hva det kommer av at sykepleiere er overrepresentert i å kreve-kreve-kreve! Det virker som sykepleiere aldri blir fornøyd, og finner alltid noe å klage på. Ansvar? Trodde det var jeg som legen som hadde ansvaret jeg? Det er tross alt bare for sykepleieren å ikke ta på seg mer ansvar enn hva han/hun ønsker.

Solveig

18.06.2013 kl.23:28

Hva? Hvilket sykehus er det dere jobber på egentlig? På et sykehus er det viktig at alle de ulike yrkesgruppene tar ANSVAR og SAMARBEIDER. Ærlig talt, en slik holdning fra en lege er jo hårreisende og meget nedlatende ovenfor sykepleiere.. Vi har et ansvar når vi er på jobb, vi er tett på pasientene og er en del av behandlingen. Nettopp slik undergraving av sykepleierens kompetanse bidrar til at sykepleiere MÅ si ifra. Det er jo nettopp slike nedlatende holdninger som er en del av problemet i helsevesenet.. Vi må samarbeide og se den kompetansen de vi jobber sammen med har 🌷

Mette Holthe Eriksen

19.06.2013 kl.09:58

I MARY KAY COSMETICS er det ingen nedlatende LEGER. Bare rolige, fornøyde, vakre og flinke sykepleiere.. Som arbeider når de vil. Selvstendige individer, slik sykepleierne skal være. Fembarnsmor / RN Mette.

Yashar

19.06.2013 kl.12:05

Du, kjære lege i spesialisering (hva med fullt navn når du kommer med slike påstander?), du lever nok i en annen realitet enn oss andre. Håper jeg ikke møter på deg på AHL-senteret.

-Yashar-

Solveig

19.06.2013 kl.12:26

Ingen vinner på personangrep og nedlatenhet, det hjelper ikke å hakke på hverandre og være nedlatende. Vi må jo verdsette hverandres yrkesgrupper, sykepleiere og leger. Derfor blir jeg overrasket over at du som skrev blogginnlegget ikke kommenterer det som blir skrevet. Tåler du ikke å bli sagt imot? Husk, verden er ikke rosenrød og en sykepleier skal ikke bare være "søt og snill". DET ER LOV Å SI IFRA! Det er vår forbanna plikt som sykepleiere.. den eneste måten å få til forbedring er nettopp å ta tak i problemene! Får håpe den rosa boblen din ikke sprekker, for det kan bli ille 🌸

Fatally Yours

19.06.2013 kl.12:59

Kjære Yashar og Solveig.

Jeg har ikke mulighet til å sitte på data 24/7 å svare pronto.

Ja og nei, jeg er dels enige med dere, men også en god del uenig. Jeg står inne 100% for at jeg synes det er utrolig mye negativ vinkling og klaging fra sykepleiere. Ikke lever jeg i en rosa boble, ikke er jeg "søt og snill" (jo litt da) og jeg er realitetsorientert. Jeg velger å gjøre det positive utav situasjonen som er, istedetfor å sette meg å klage. Såklart jeg også kan bli kjempesliten, frustrert og lei, det ville jeg blitt uansett hvilken jobb jeg hadde vært i tror jeg, men hva hjelper det å klage konstant? Mennesker har nok forskjellig toleranse-terskel når det kommer til å arbeide under press og under vanskelige vilkår, men jeg velger altså å se på det positive, og fokusere på det. Klart jeg også opplever å ikke ha tid til alt jeg skulle ønske, men man rekker ikke mer enn man rekker, sånn er det bare. Og jeg tror det er viktig for pasientene mine, pårørende og kolleger at de møter en positiv og blid sykepleier, ikke en stressa og sliten spl sm har hengt seg opp i at h*n er sliten, at h*n tjener for dårlig, at det er for lite folk og for mange pasienter. Jeg driver faglig forsvarlig sykepleie uansett, fordi jeg prioriterer hva som er viktig og hva jeg har tid til.

Takk for konstruktive og viktige tilbakemeldinger!

Hvor lenge jeg har jobbet som sykepleier står i blogginnlegget, har du lest det skikkelig, eller er du bare opptatt av å utbasunere meningene dine?

Jens Petter

19.06.2013 kl.13:41

Sykepleiere gjør en fantastisk jobb, og dere er svært viktige. Men ja, jeg må nok si meg enig i utsagnet om at det er veldig mye klaging fra deres yrkesgruppe. Det er forfriskende å høre denne positive vinklingen, og ikke overraskende blir blogg-innlegger forsøkt dratt ned av ett par skribenter.

Håper du blir sykepleieren min en dag FatallyYours!

Marthe Aavik

19.06.2013 kl.17:25

Det er en ærlig sak at mennesker har forskjellig oppfatning av hvordan situasjoner er. Men som sykepleier, en nokså fersk en, men dog nok erfaring til å kunne uttale meg om enkelte påstander/meninger, blir jeg utrolig provosert når jeg leser enkelte uttalelser.

Hvordan skal vi kunne øke lønnstrinnet på nivå med resten av samfunnet hvis ikke noen ikke stiller krav, eller sier i fra? Statlig lønn kommer naturligvis lavere enn privat, det er en enkel sak. Og som mange er inne på her, så har enkelte avdelinger og sykehus ganske store nedskjæringer på bemanning som gjør arbeidshverdagen uutholdende og lite faglig forsvarlig. Har selv jobbet på en slik avdeling, hvor det eneste man rakk var det mest nødvendige, og knapt tid til å hilse på pasienten. Som du selv nevner, prioritering er høyst nødvendig i løpet av dagen. På slike avdelinger hadde det vært utrolig dumt om alle gikk som noen nikkedukker og ikke satte krav til arbeidsgiver, og ledelsen. Vet ikke med deg, men det er utrolig vondt å dra hjem fra jobb når man føler man ikke har strukket tilstrekkelig til.

Og jeg er ikke en type som sitter å sutrer om jeg ikke føler det er behov for det. For det er akkurat der saken ligger. Tror neppe sykepleiere (som tydeligvis krever-krever-krever) hadde satt krav om det ikke var behov for det. Har flere venninner som jobber som sykepleiere, og må spise brødskiver i hånda mens de springer til neste pasientdør. De elsker jobben sin, og tenker som deg. De visste jo hva de gikk til... Er ikke det utrolig rart at man har en slik tankegang? Jeg tror det er da man møter slitne sykepleiere som ikke har overskudd eller årk til å gi bra sykepleie. Klart, enkelte takler slik hverdag bedre enn andre. Men for de aller fleste vil en slik arbeidsdag føre til sykmeldinger på grunn av for stort stressnivå etc.

Misforstå meg rett, er en smørblid sykepleier (både til pasienter og kollega), som elsker jobben sin. Setter også pris på å gi forsvarlig god sykepleie til pasientene mine, samt faktisk bruke det lille ekstra minuttet inne hos pasienten. Man får vite utrolig mye om man bare setter seg ned å lytter. Kjipt om man ikke skal få tid til det, og bare løpe inn med et medisinbeger og et hånkle. Synes bare det er synd at man ikke har lov til å stille krav uten at det blir sett på som "sutring".

Og til legen i spesialisering. HVORDAN kan du si at det bare er leger som har ansvar? Er det ikke på meg det ligger om jeg er for uoppmerksom/sliten/stresset, og gir feil legemiddel til feil pasient? Eller er det signaturen du skriver i kurven som har ansvaret? Bare spør...

Nurse Kenny

19.06.2013 kl.17:26

Hahaha, så utrolig søtt og komisk med en LIS-lege som i fullt alvor mener han/hun har ansvaret...!

Yashar

19.06.2013 kl.17:33

Kjære Eva.

Jeg merker at at vi er på så helt vidt forskjellige plan, tankesettmessig, at jeg må innrømme at jeg jeg ikke har lest bloggen din "fra perm til perm". Kommer nok heller ikke til å gjøre det :)

Så jeg antar jeg kommer i kategorien "opptatt av å utbasunere meningene mine".

Mvh

Yashar Gheshlaghi

Gunhild

19.06.2013 kl.17:52

Heia Marthe Aavik!

Solveig

19.06.2013 kl.19:56

Jeg blir ihvertfall veldig bekymret når det finnes slike holdninger som dine blant sykepleiere.. At man sier ifra, vil ikke si at man ikke er positiv og forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Man identifiserer et problem og løfter det frem, for å få til endring. Sykepleiere må slutte å bare være "snill pike", men selvfølgelig være "søt og snill" mot pasienter og kollegaer. Men, ikke bare det, det gjelder å finne en balanse basert på faglighet og medmenneskelighet, også kollegaer imellom 💃

20.06.2013 kl.22:16

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10111434

Yashar

21.06.2013 kl.18:56

Hadde sagt at jeg ikke skulle bruke mer tid og energi på tråden her. Men kom over dette og MÅ bare. I selvmotsigelsenes navn...

http://fatallyyours.blogg.no/1363354806_jeg_skal_gi_forholdet.html

Solveig

21.06.2013 kl.20:59

Nettopp, Yashar, tror det er noen som må gå i seg selv og TENKE GJENNOM hva hun skriver på bloggen..

Det er noe som heter det er lurt å tenke før man snakker, men at man ikke bør si alt man tenker (her blir det: skriver i stedet for snakker...)

Ang. artikkelen om AHUS, så er det vel på sin plass og si ifra, der er det ekstremt....

God Sommer(turnus)!

Silje

21.06.2013 kl.22:29

Hehe, se der, ja..

God sommer!! :)

Geriatriks

27.08.2013 kl.14:33

Flott skrevet :)) Det er altfor mange som utdanner seg til en ting...og i det de er klare til å begynne å jobbe så bare klager de. Selvfølgelig har men rett til å klage på urettferdighet osv..men som du sier: Det man må regne med i yrket kan man da ikke klage på.

Berit Synnøve Eide

12.04.2014 kl.23:29

Hei! Flott blogginnlegg :-) Men jeg har en liten kommentar! Det er ikke det at vi synes synd på oss selv på noen måte, men tenk på de rammene vi jobber innenfor. Vi skal fylle fryktelig mange krav i henhold til både lovverk og nye regler og retningslinjer som revideres og oppdateres hele tiden, vi bruker stadig større tid foran pc-skjermen for å dokumentere alt vi har gjort. Hvor får vi tid til de psykososiale behovene til pasienten? Vi jobber innenfor et fantastisk yrke, vi jobber med herlige mennesker hver dag, men av og til går jeg hjem med en klump i halsen over hvor liten tid jeg faktisk fikk til PASIENTENE. Pasientene har stor forståelse for at vi har det travelt, men skal det være slik? Jeg er 3årsstudent, og ser allerede at det blir en stor utfordring som sykepleier å få tid til alt ved siden av alle de andre oppgavene som varsling til kommunene, medisiner, visitt, dokumentasjon, utskrivelse og innskrivelse av pasient, og så videre. Summerer du alt dette med 10 pasienter, blir det fort travelt. Vi har mange oppgaver, og det er forskning som viser at sykepleiere er utrolig stresset i jobben og at de føler at de ikke strekker til.

Men for all del, sykepleie - det er herlig, det!!

Korush

01.08.2014 kl.22:34

Hei

Jeg er sykepleier. Nå etter 2 år fra arbeidet mitt i et sykehjem, er jeg svært angrer for min bestemmelse om sykepleierutdanning. Jeg liker ikke yrket mitt og det er forsent å begynne en ny utdanning. jeg hater å stelle, jeg hater å jobbe natt, og dag ettr.... jeg hater turnus. Noen år siden fikk jeg veiledning fra en idiot saksbehandler fra Nav om utdanning. Hun sa meg, velg sykepleierutdanning, da kan du få jobb med en gang og sykepleiere har flere jobb muligheter. Men det var helt feil. En sykepleier har ikke flere jobb alternativer. Det er enten sykehus eller sykehjem.... Man må stelle uansett hvor man jobber. Jeg har sett sykepleiere i andre land (Sverige, Iran, osv..) sykepleiere i de landene steller ikke. De gjør bare faglige ting og det er bare hjelpepleiere og pleiemedarbeidere som steller pasienter og lage mat. Sykepleiere i Norge jobber akkurat som pleiemedarbeidere, etter 3 års vanskelig utdanning men de jobber på kjøkkenet og gjør sånne oppgaver. Det er forferdelig. Jeg anbefaler ingen å studere sykepleierutdanning. Hvis noen kan hjelpe meg for å komme ut fra sykepleieryrke, vær så snill å veilede meg.

Dariush Heydari

15.08.2014 kl.23:31

Jeg er sykepleier og jeg syn at dette yrke er verste yrke og er DRITT jobb i Norge. Jeg er svært angrer med sykepleierutdanningen.....Anbefaler ingen å studere sykepleie.

Skriv en ny kommentar

Fatally Yours

Fatally Yours

33, Trondheim

I tried to childproof my house, but the children still get in!

bloglovin

bloglovin Norske blogger Del Blogglisten leser denne bloggen NÅ

Image and video hosting by TinyPic
hits