Når du tror alt går til helskottan....

...og trodde du måtte bruke store deler av ferien til å skrive ny eksamen, siden du lå med lungebetennelse og nærmest ikke husket at du var våken og adekvat...... så....

FÅR DU KARAKTER B  !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Lyst  å se hva jeg krotet ned i feber-rus og svingstangfaktor ? Dette var eksamensoppgaven min:

 

 

Nasjonal Paramedic-utdanning Hist

Eksamen i emnet kommunikasjon og etikk  19-20 januar

 

Kandidat nr 15

Oppgave 1, etikk.

A

Ett vanlig etisk dilemma på ambulansen er pasienter som ikke vil legges inn på sykehuset, de vil ikke være med ambulansen. Kjempevanskelig dilemma, og det finnes sjeldent ett klart og tydelig svar på hvordan vi skal reagere i slike situasjoner.
Jeg vil ta utgangspunkt i en 83 år gammel mann med langtkommet kreftsykdom, og er nå i palliativ fase etter mange runder inn og ut av sykehuset, som befinner seg nesten 2 timer unna hjemmet. Pårørende og hjemmesykepleien er tilstede når vi ankommer pasientens hjem, og det er etter hvert ingen tvil om at pasienten har sterkt redusert allmenntilstand og at dette går mot slutten. Ambulansepersonellet opplever i samtale med pasienten at han virker adekvat og orientert rundt sin egen situasjon, og er krystallklar på at han ikke vil tilbake på sykehuset denne runden. Han er sliten, tydelig smertepåvirket og orker ikke gå ut av sengen. Det begynner å bli en tid siden han tok til seg væske og ernæring, veien er lang til sykehuset, dårlige veier og det er ingen tvil om at forflyttning av pasient og transporten vil være en stor belastning for mannen.
Det er hans to døtre som har bestilt ambulansen gjennom sykehuset, der har han åpen retur og trenger ingen henvisning fra fastlegen, og de har ett sterkt ønske om å få innlagt sin far. Hjemmesykepleien har begrensede ressurser til palliativ pleie, og vi oppfatter de som usikre på situasjonen.
De mislykkes i å overtale sin far til å bli med ambulansen, og etter hvert legger de ansvaret på ambulansepersonellet for å overtale pasienten til å bli med oss.

Vi står nå i ett etisk dilemma, hva gjør vi i denne situasjonen?

 

B:

Dette blir ett etisk dilemma fordi vi må ta en svært alvorlig beslutning på vegne av en pasient og pårørende, og det er svært vanskelig å vite hvem vi skal lytte til, og fordi det finnes flere enn ett alternativ, ett etisk dilemma kan forklares som en situasjon der det ikke finnes noen åpenbar riktig handling. «For at en situasjon skal involvere ett etisk dilemma må den dermed involvere to eller flere uforenlige handlingsalternativer» (s. 32, Nordby, 2010)
Her må vi derfor reflektere og få ett helhetlig bilde av situasjonen slik at vi er sikre på å ikke overse noen handlingsalternativer. Dette må vi gjøre gjennom å kommunisere med alle parter her, pasienten, pårørende, hjemmesykepleien og sykehuset/fastlege. Kun på den måten kan vi få nok kunnskap til å finne beste løsning på dette dilemmaet.
Vi må også kommunisere med hverandre, det var 3 ambulansepersonell på bilen, og når vi tar utgangspunkt i at etiske dilemmaer er subjektive opplevelser (s. 34, Nordby, 2010) er det viktig at vi snakker sammen og deler opplevelsen. Det den ene kan oppfatte som en selvfølge at pasienten skal innlegges slik at pårørende skal slippe belastningen med en stadig sykere og mer pleietrengende far, kan være stikk i strid med hva den andre mener. Den 3. trenger ikke engang oppfatte dette som ett dilemma i det hele tatt. God kommunikasjon og samarbeid ambulansepersonellet imellom er derfor avgjørende. En viktig del i å løse etiske dilemmaer er å prøve å nettopp gjøre det, se ting fra flere sider, og innse at det kan finnes mange løsninger på ett problem, løft blikket og se nye og andre alternativer!

 

C.

 «For at en situasjon skal involvere ett etisk dilemma må den dermed involvere to eller flere uforenlige handlingsalternativer» (s. 32, Nordby, 2010) I denne situasjonen er det 4 handlingsalternativer.

 Den ene er å overtale pasienten til å bli med, den andre er å overtale de pårørende til å la pasienten være hjemme, en tredje er å bruke tvang og en fjerde er å lete etter ressurser til pleie i hjemmet og sørge for at pårørende får den informasjonen de trenger for å være trygg på at pasienten kan få dø hjemme.

Alternativene med å la pasienten være hjemme, og å overtale pårørende til enighet i det er en løsning. Ambulansepersonellet er enige om at pasienten er klar og orientert for tid og sted, og han er tydelig på at han vet han er svært syk, og at det nå går mot slutten, og sier han vil være hjemme for å dø. Dette styrker autonomiteten til pasienten. «Å ha en autonom vilje innebærer evne til å ta frie valg» (s. 72, Nordby, 2010) og sammen med kunnskap om sykdommen og det videre forløpet vil vi bedømme pasienten som autonom. Sammen med det konsekvensetikken og pliktetikken (s. 70 og 71, Nordby, 2010)  sier er det her tungtveiende grunner til å lytte på pasienten.

Ett annet alternativ er å bruke tvang, å utøve uønsket paternalisme. Her må fastlege eller legevakt inn i bildet. Dette vil stride med pliktetikken og konsekvensetikken, ifølge Nordby s 68: «du skal handle på en måte som gjør at handlingene dine får gode konsekvenser». Denne løsningen vil gi negative konsekvenser, da dette er stikk i strid med pasientens ønsker.

Til og med det siste alternativet, forsøk på å overtale pasienten til å bli med, er på kanten med pliktetikken. Konsekvensetisk er dette heller ikke bra, en autonom pasient blir her da ikke respektert hvis vi prøver å endre hans vilje.

 

D.

For å kunne ha utgangspunkt i å forstå kommunikasjonsutfordringene vi kan møte i dette etiske dilemmaet  kan vi ta utgangspunkt i de 6 trinnene i kommunikasjonsprosessen (s. 35, Nordby, 2010)
1: Avsenders utforming av budskap. Når kommunikasjonen svikter ligger det ofte til dette leddet. Dette er en viktig i prosessen, da det er på dette trinnet vi velger tema vi ønsker å formidle.
2: Avsenders budskap. Her har man nå bestemt seg for hva man vil formidle.
3: Budskap uttrykkes i språk. Enten verbalt, gjennom kroppspråk eller en kombinasjon, uansett må det formidles om mottaker skal kunne ha noen forutsetning for å forstå.
4: Mottagers observasjon.
5: Mottagers refleksjon.
6: Mottagers fortolkning. Dette er resultatet av forståelsesprosessen, hvordan har mottager oppfattet budskapet? (s. 36, Nordby 2010)
I vårt etiske dilemma må vi da starte med å analysere første trinn. Vi er som kjent dratt mellom forskjellige ønsker, og må derfor trå varsomt for ikke å skape en dårlig relasjon mellom noen parter. Samtaleemnet vil skuffe en av partene uansett hvordan vi vender på det, pasientens ønsker samsvarer ikke med pårørende. Avsenders budskap ble her å kommunisere til pårørende at vi synes de bør revurdere sine krav om innleggelse. Vi uttrykker dette budskapet i språk, så tydelig og varsomt som vi kan for å unngå misforståelser blant noen av partene. Mannen som er gammel er både smertepåvirket og for alt vi vet kan han høre dårlig som mange eldre gjør, og skal dette bli en trygg prosess må vi være sikre på at alle parter oppfatter tydelig hva som blir formidlet. For eksempel er det veldig viktig at vi snakker i «enkle» ord, og ikke medisinske termer. Å prøve å overtale pårørende med ord som «nå har din fars cancer blitt så langtkommen at vi bedømmer han som terminal og trenger palliativ pleie, er full av ascites, og SE så ødematøs, dessuten saturerer han så dårlig pga all pleuravæsken at overflytting her vil ikke anbefales» vil sannsynligvis være meningsløst, og kan gjøre usikre pårørende enda mer usikre. Videre i prosessen kan vi prøve å observere om mottager, dvs pasienten og pårørende får med seg det vi sier, ser de på oss, viser kroppspråket på noen måte at de lytter? Mottagers refleksjon vil preges av kunnskap og tidligere erfaringer. Kommunikasjonen er vellykket hvis, og bare hvis mottager B forstår hvilke budskap avsender A ønsker å få B til å forstå at A mener å uttrykke. (s 38, Nordby, 2010) Derfor kan vi bruke kontrollspørsmål eller prøve å fortelle budskapet på forskjellige måter for å være sikker på at det blir mottatt.

 

E.

Når man står i ett etisk dilemma kan det være nyttig å ta ibruk diverse etiske metodiske verktøy. Jeg velger å bruke Hurtigtesten i vårt dilemma, som Sander`s har utviklet. Metoden er en hurtigtilnærming til etiske dilemmaer i prehospitalt arbeid (s. 27, Sanders 2010)
Som de andre metodeverktøyene vil ikke denne gi ett svart-hvitt og klart svar, men hjelpe å se ting fra nye perspektiver, og kan hjelpe til å trygge beslutninger man allerede har tatt.
Man bruker metoden ved å stille seg selv noen kontrollspørsmål, og velge og eliminere trinn for trinn. Metoden tar utgangspunkt i begrunnelse, upartiskhet og generalisering (s. 53, Nordby, 2010)

I dette dilemmaet må vi først spørre oss: «Har jeg tidligere vært i en lignende situasjon hvor jeg valgte dette handlingsalternativet, og var dette valget vellykket da?» Svaret må her bli nei, alle slike situasjoner er så individuelle at vi kan ikke sammenligne det med tidligere situasjoner med syke pasienter som ikke vil på sykehus, og de pårørende og ressursene rundt er så forskjellige også. Neste spørsmål blir deretter: «Har jeg mulighet til å rådføre meg med andre» og der kan vi svare ja, vi er tre kolleger som kan drøfte sammen. Jeg ønsker likevel å bruke det 3. og siste steget i Hurtigtesten, som går på å stille 3 kontroll-spørsmål: Ville du akseptert behandlingen hvis du var pasienten? Og her er vi alle klare på at vi overhode ikke ville akseptert behandlingen hvis vi var pasient, vi ville følt oss overkjørt. Deretter, ville vi følt oss komfortable med å utføre handlingen i lignende situasjon, og det kan vi rett og slett ikke svare på. Ingen situasjoner er like. Det neste spørsmålet: Kan vi gi gode grunner til å velge behandlingen, og der må vi bare si ja. Vi føler at dette er en pasient som bør bli skånet for transport og forflytning i den tilstanden han er i. Hurtigtesten er ett godt hjelpemiddel, men vil ikke gi noe definivt svar på om behandlingen er riktig (s 53. Nordby, 2010)  Vi valgte likevel å følge magefølelsen og var 3-stemt enig i at denne pasienten burde får avslutte livet på en verdig måte hjemme.

 

F.

Etiske metodeverktøy kan være til god hjelp når man står i en stresset og vanskelig situasjon prehospitalt, tiden er ofte knapp og metodeverktøyene vi har lært er raske å «ta frem». Om verktøyene alltid kan hjelpe meg i vanskelig spørsmål er vel mere tvilsomt. Det er ikke engang alltid at det finnes noe godt alternativ for noe, da vil ikke noe metodeverktøy i verden kunne løse situasjonen. Ofte vil det også være en god ide å bruke flere metoder samtidig, man er ikke nødt å velge 1 for så å låse seg til den.

 

Litteraturliste:

Nordby, Halvor. 2010. Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Gyldendal Akademiske.

Gregory, Pete ? Aidan, Ward. 2010. Sander`s Parame

4 kommentarer

Stine Jensen

10.02.2012 kl.02:30

Gratulerer :O)

Siv

10.02.2012 kl.16:02

Flinka :)

Anne

10.02.2012 kl.16:06

Det er bare å ta av seg hatten for deg, husker jo hvor sjuk og deppa du var, men alt du tar i blir til gull! superflinke deg!

Helene (emin)

10.02.2012 kl.18:59

Grattis :)

Skriv en ny kommentar

Fatally Yours

Fatally Yours

31, Trondheim

I tried to childproof my house, but the children still get in!

bloglovin

bloglovin Norske blogger Del Blogglisten leser denne bloggen NÅ

Image and video hosting by TinyPic
hits