Ett annerledes sted

Vi har endelig fått plass på Småbarnsteamet på STOlav, etter at Obspost&Føden prøvde å ta kakken meg i forkant av og under Edda sin fødsel, og nå viser det seg nå etter hun lærte å gå at hun har ett høyresidig utfall, og at hun har Cerebral Parese.
Utrolig bittert med tanke på alt jeg gjorde for å kjempe for henne i magen, prøvde å nekte utskrivelse bare timer før fødsel og tryglet om en ambulanse ett kvarter før jeg fødte - med morkakeløsning og livløst barn i magen. Var som å snakke til døve ører, og nå får LilleRusket betale prisen. Skyldfølelsen er enorm, og jeg er oppspist av dårlig samvittighet...
Men sånn gikk det nå, har kostet meg mange tårer og mye bitterhet de siste ukene, har gått mange runder med meg selv, men for Edda sin del må vi bare se frem og videre, prøve å gjøre det beste utav det. Fra å være svært langt nede, har jeg ved hjelp av gode mennesker rundt meg fått ett nytt syn på det hele.
Vi skal nå til lege, logoped, fysioterapeut og ergterapeut med henne, og hell i uhell må man si, man går ut fra at hun har den aller letteste grad, at ikke IQ er affektert og det kan se ut som det kun er snakk om å trøble litt med en fot og en arm. Tror vi. Når vi er mer sikre på hva vi står overfor er vi nødt å søke pasientskadeerstatning og klage inn saken, dette er en sykehusskandale fra A til Å og hvis en erstatning kan hjelpe Edda senere i livet, so be it. Uansett tror jeg det er viktig at legen som står ansvarlig for dette får stå til rette, hvem vet hvor mange fødende og barn han har på samvittigheten.

Edda er verdens vakreste, en skatt og gave - når man føder for tidlig og barnet overlever etter så mange komplikasjoner er man egentlig bare takknemlig.

Jeg fikk ett vakkert dikt fra ei jeg kjenner, og det sier så mye...



Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier: Velkommen til Nederland!

Nederland ?!??,sier du?Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.?

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia.. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.?

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.

11 kommentarer

Silvia

23.01.2012 kl.19:55

Kan godt forstå bitterheten din kjære Eva!

God klem til dere alle:)

stine

23.01.2012 kl.23:01

Hei! fin blogg :) ta deg gjerne en titt innom min salgsblogg, legges ut klær med gjevnlige mellomrom! Ha en fin kveld :)
- om du skal kommentere eller ønsker kjøp , husk å legge igjen bloggadresse og navn

VildesEveryday

23.01.2012 kl.23:13

Fin blogg! stikk gjerne innom min i ny og ne;)

Love Vilde

23.01.2012 kl.23:29

Å, Eva, ordene blir fattige, vil bare sende deg og familien en hilsen og ønske alt godt for dere. Diktet du formidler her gir mangt til ettertanke, kloke ord jeg vil ta med når jeg reflekterer over mitt eget liv. Lenge siden jeg så lille fine Edda nå, men jeg er sikker på hun er en fighter, liksom sine foreldre. Jeg krysser fingre og tær for dere!

Stor klem fra Asbjørg

Elin

24.01.2012 kl.01:55

Sender deg varme tanker!

Heisann sveisann!

24.01.2012 kl.07:07

Hei! Jeg har også vært igjennom det der... Gutten min har fått cp etter han kom ut av magen i uke 27 på st.olavs. Her har vi det på venstre side! Det kommer til å gå bra! Ord blir fattige, men jeg vet akkurat hvordan du har det!

Heisann sveisann!

24.01.2012 kl.07:10

Er det lett grad hun har fått? Det er det her! Men det er like fælt for en mamma og pappa uansett! klem

Lotte :D

24.01.2012 kl.19:52

Så utrolig trist å høre..Det blir ei tøff tid for dåkke alle fremover. Masse varme tanker fra oss <3

Heisann sveisann!

24.01.2012 kl.20:30

Det kommer til å gå så bra så! Det blir først tøft når barnet er rundt 4 år... og når skolestart nærmer seg. Fram og tilbake til sykehus, evt botox i fot og arm, kontroller her og der.. Men de første årene kommer til å gå bra! Det betyr ikke at barnet kommer til å snakke, regne, telle eller skjønne ting mindre enn noen som ikke har cp :o) Ungen min snakka reint ved 2 årsalderen.

Merke nesten ikke noe til den cp`n før han ble mye større. Ser at han halter mer og mer, men det er jo fordi musklene ikke strekker seg i takt med foten som vokser!

si fra hvis du vil maile litt!

June

24.01.2012 kl.22:18

En stor klem til deg...

Og kjempemasse lykke til videre fremover..

Amanda

28.01.2012 kl.12:06

Hei hei! Jeg tenkte bare jeg skulle fortelle litt om meg selv, og hvor bra dette faktisk kan gå :) Hadde selv en veldig tøff start på livet, og legene her på St Olavs i Trondheim spådde bare elendigheten for meg... Psykologtimene til mor å far besto av å velge ut rullestol til meg, for å gå, nei det kom jeg aldri til å gjøre... Jeg var nok litt tregere på enkelte ting i min oppvekst... Jeg ville ikke krabbe, snakket ikke før ganske seint og har fått noen småkommenterarer på skolen fra lærerne om at jeg skriver ikke så veldig pent. Det synes ikke mamma er så big deal etter alt jeg har vært igjennom, og når det kommer til skole så er jeg fint istand til å få både 5'ere og 6'ere, så iq'en skal ikke ha fått seg en nevneverdig knekk :P

Så det jeg ville komme fram til er...Selv om det ser veldig mørkt ut, så finnes det mange historier om hvor godt det kan gå også, det vil bare ta tid og krefter får man kommer dit... =) Håper dette hjalp bittebittelitt positivt, det KAN faktisk gå veldig bra :)

Skriv en ny kommentar

Fatally Yours

Fatally Yours

31, Trondheim

I tried to childproof my house, but the children still get in!

bloglovin

bloglovin Norske blogger Del Blogglisten leser denne bloggen NÅ

Image and video hosting by TinyPic
hits