Når voksne mobber...

"Kule" Bjørnar er i vinden denne uka med å legge ut bilde av feilparkert bil, med registreringsnr godt synlig. Han synes tydeligvis selv han er kjempekul, da han gladelig stiller til intervju med bilde og fullt navn og ett stort smil mens han spøker

Nettavisene lagde sak på det og synes dette var hysterisk morsomt. Den stolte fotografen kaller bileier "rasshøl" i innlegget sitt som er delt tusen ganger og fått titusenvis av likes, og kommentarene hagler og kaller sjåføren "ett null" og "taper". (Det er selvsagt knekkende likegyldig å i det hele tatt vurdere om feilparkeringa kan skyldes 2 andre biler på hver side som nå er byttet ut med nye biler og dette var eneste trange luka som fantes pga andres feilparkering, eller om det kanskje er en lykkelig 18-åring som tok lappen igår og er stolt som en hane over å få parkert, så langt kan man selvsagt ikke tenke når man får mulighet å henge ut og mobbe uskyldige)

Fotografen er snart 30 år, om han er forelder eller ikke aner jeg ikke noe om, men det er garantert mange av de titusenvis av alle "likerne". Hvordan skal vi forvente at barna i samfunnet skal lære om verdier og respekt, forebygge mobbing og oppdra gode snille barn når voksne mobber og henger ut andre, med en lang rekke tilskuere som ser på og oppfører seg som en blodtørstig mobb? Hvilke forbilder er vi for barna når vi synes dette er humor og helt greit? Hvilke forbilder er vi hvis dette er normal humor?

Hvis dette er underholdning er jeg nok blottet for humoristisk sans desverre.

Med ett smilende bilde stiller Bjørnar godt fornøyd til intervju, og klemmer på toppen av det hele ut av seg denne kommentaren som en slags unnskyldning til sjåføren han latterliggjør;

"- Det skulle jeg kanskje ikke gjort, sier Boldvik spøkefullt til dt.no.

- Jeg er i utgangspunktet ikke veldig begeistret for masse oppstuss og masse oppmerksomhet, men det gikk jo veldig bra her, sier han videre"

Ja om du synes dette er "veldig bra" Bjørnar, så mistenker jeg ikke deg for å finne opp kruttet, men at du sto veldig nære da det smallt!

 

Dette er selvfølgelig den sensurerte versjonen

Da Adam møtte Eva!

Ja da ble det kjærlighet som vi alle vet! Idag ble det også lykke :)

Jeg fikk pakke på døra idag, en svær kasse mat og en frukt-kasse.
Adams Matkasse leverte mat for hele uka, og jeg var ganske spent når jeg åpna de, da jeg mildt sagt er meget kresen på råvarer og middag.
Koster meg ikke en kalori å klage på mat hvis det ikke er bra nok, uansett om det er noe jeg har kjøpt på butikken eller er på restaurant. Ja, for hvorfor spise dårlig og middelmådig mat når det finnes så mye deilig og sunt å kose seg med?
Som utdanna kokk er jeg overrasket over hvor mye forbrukere finner seg i på matfronten for å være ærlig.



Anyways, kassene kom som sagt og jeg åpna fruktkassen først. MEGET fornøyd! Alt var fresht og innbydende, og det var masse! Godt fornøyd så langt

 


Åpna deretter matkassa, og hurra! Aldeles ikke skuffende. Her var det 5 retter for 4 pers, med alt man trenger og oppskriftshefte med så enkel forklaring at tilogmed far kan klare det.



Denne uka blir det derfor servert smørsstekte fiskekaker med potetkrem og frisk mangosalat, limeduftende Hoisin Wok med flatbiff, eggnudler og sukkererter, økologisk steinsopprisotto med ovnsbakte kyllinglår, bakte tomater og BBQ-saus, laks i dill- og purreløksaus med appelsinduftende gulrotsalat og nypoteter, Adams timiankjøttboller med varm tomatsalsa, bulgur, nanbrød og creme fraiche.

Idag ble det fiskekakene, namnam!

Gleder meg! Vil du prøve, les mer på www.adamsmatkasse.no








Hvor trygt er det?

Jeg har fått kritikk på bloggen med usaklige og ufine meldinger (selvsagt anonyme nettroll) for at jeg reiser til Gambia nå som Ebolaen herjer i vest-Afrika.

For det første, IP-adresser er lett å spore, så ikke ta dere bryet med å prøve å være anonym, det er dere ikke. Og er det så farlig å spørre om hva jeg tenker om å reise med navn, eller er det for å ha muligheten til å være usaklig og frekk dere har behov å prøve å være anonym?

For det andre, det er ikke Ebola i Gambia. Det er ikke engang i nabolandet Senegal. Gambia var raskt ute med å stenge all flytrafikk og kommunikasjon til og fra Guinea, Sierra Leone, Nigeria og Liberia. Dette blir som å ikke dra på butikken 500 meter fra huset fordi det går omgangssjuke på andre siden av byen du er redd for å bli smitta av.

Gambia satte igang mange tiltak raskt for å hindre spredning, gjennom informasjon og endringer i skoler og helseinstitusjoner, og de har lykkes.

For det tredje, smittefaren er liten. Du må ha fysisk kontakt med kroppsvæskene til en som er smittet eller død, og når smittefaren er reell er vedkommende meget syk. Sykdommen er derimot SVÆRT smittsom når man lever i husstander med andre Ebola-syke (slik veldig mange må da kapasiteten på sykehusene er sprengt til bristepunktet) eller oppholder seg på sykehus som enten pasient eller ansatt.

For det fjerde og sist men ikke minst, SELVFØLGELIG reiser jeg ikke med barna hvis viruset kommer til landet! Det er innlysende.

Klart jeg bekymrer meg for Ebola, det er mange for tiden da dette er blitt en epidemi som har tatt tusenvis av liv allerede, verden lukket øynene alt for lenge før vi begynte å hjelpe. Dermed fikk smitten eskalere og vi ser nå en humanitær katastrofe.

Mest av alt er jeg bekymret for Gambia og nabolandene i vest-Afrika, dette er mennesker som lever i fattigdom og har små ressurser fra før, kommer viruset dit vet jeg ikke hvordan det skal gå med folket. Det har de ikke kapasitet til å klare er jeg redd.

Gambias økonomi er avhengig av turistnæringen som nå svikter i stor grad, så jeg tror landet vil få det vanskelig i lang tid fremover selv uten Ebola. Jeg er enda mer fornøyd med å kunne sende en smekkfull container med utstyr ned til de nå, de vil trenge all hjelp de kan få

Endelig!!

Det tok hele 11 mnd fra jeg sådde til de kom, nå er chiliene her!

Nå blir det spennende å se hvilke typer som kommer, for jeg sådde både japapeno, rød og grønn chili, tror jeg sådde 6 forskjellige typer.

Sådde både fra poser jeg kjøpte og fra chili jeg kjøpte i butikken. Det er veldig enkelt å få til, legg en fersk chili til sides til den er så tørr at den høres ut som en maracas når du rister på den, legg den en cm under jorda, gi litt TLC så gjør resten seg selv.

"Det er over på ett blunk" LØGN!

Liker igrunnen å tenke på meg selv som en oppegående og frisk dame, men det godtar ikke fastlegen og påstår jeg har malign hypertensjon og skiveutglidning. HAH, det skal vi bli to om tenker jeg og går eplekjekk og glatt med på å ta MR av både nyrer og ryggrad, er jo videreutdannet sykepleier skal vite, så dette vet jeg best selv og JEG er iallfall ikke syk (har jo jobbet på StOlav i 10 år, frisk som en fisk jeg!)

Brevet fra hospitalet kommer i postkassa kl 10.30 en onsdag i september, og sykmldt og halvveis handikappa av den påståtte skiveutglidninga halter jeg ut i glede over at det er noen på døra, men ser bare ryggen på postmannen og jeg tusler slukøret inn med alle regningene og timen til hospitalet. Jaja, nå skal doktoren få se, tenker jeg, her er det ikke noe malignt med mine nyrer (jeg tisser som en gud) og skiveutglidningen kanskje bare kan dyttes på, så jeg tropper opp på hospitalet to uker etterpå og 5 min for sent og litt småsvett av stress siden jeg vet at vi alle i helsevesenet gjerne vil pasienter skal møte i tide, jeg skal helst aldeles ikke være noe værre, og skal bevise i tillegg at mine nyrer og rygg er absolutt utmerket. (Man er tross alt bare 33 år altså)

Følte meg godt forberedt der jeg traver inn i kjole uten truse og BH, slik liker radiografene vet jeg, og jeg kjenner meg godt fornøyd.

Det kan jeg bare drite i, for det var paljetter på så alt måtte bort. Ble tildelt ett avlukke der jeg skulle strippe og gå for en badekåpe istedet, og den hyggelige damen kom å hentet meg og sa jeg skulle komme.

Og det var NÅ det skjedde! Aner du hvor liten en sånn trommel er? Og hvor lenge 20 minutter er!!!??? Svetten rant, hjertet banka og jeg ble akutt religiøs.

Slemme Eva, hvor mange pasienter har jeg ikke sendt til MR med ett godt håndtrykk og betryggelse om at "det går sååååå bra, er mersom avansert rtg og over på ett blunk, men det er for det beste for deg kjære Fru Olsen"

Veneflonet og spriten gjorde igrunnen ingenting, men når jeg plutselig ble reima fast i armene og kjørt inn i trommelen med 10 cm klaring rundt meg alle veier (og jeg SVERGER veggene kom nærmere og nærmere!), en gammel sur snus i leppa og det klør overalt (mens det selvsagt er svært viktig å ligge heeeelt stille) og det hyler og smeller så innmari at selv om jeg ligger med hørselsvern er jeg bedøvd i hodet, svetten renner og panikken øker, jeg får total panikkangst og klaustrofobi!

Fy fader for en løgnhals jeg har vært i over 10 år!!! På strak arm må jeg unnskylde til alle jeg har løyet til, har du uoppdaget klaustrofobi er MR langt ifra "såååååå bra" som søster Gullaksen har lyvd om!

Mellom pustepausene prøver jeg å skravle så mye jeg kan med de svært hyggelige damene som sitter bak vegg og mikrofon, men de vil egentlig ikke snakke så mye om annet enn at jeg må PUSTE, så de har nok skjønt tegninga over tilstanden inni det trange buret. Bedre ble det ikke av kontrastvæska som smakte metall og enda mer DONKDONKDONKDONKDONKDONK!!

Etter minst 48 timer (egentlig 20 minutt) er undersøkelsen over. To ganger så jeg stjerner og kjente jeg ble litt borte, så er jeg på vei ut igjen! Halleluja! Hvor er Lollipopen eller sommerfugl-magneten jeg absolutt fortjener? Er det slutt på gaver til flinke mennesker plutselig?

Lykkelig over å være ferdig og stolt som en hane sprader jeg ut i gangen med morgenkåpa på halv tolv (splitter naken under) mens jeg kanskje føler meg litt underlig i formen. Får på meg glitterkjolen igjen og går litt ustødig ut i gangen. Spyr først bak heisen, går 5 meter, spyr på andre siden av heisen, unnskylder meg til alle som går forbi mens blodet renner av arma etter veneflonet jeg ikke klarer å komprimere på, DA kommer jeg på jeg er jo jammen på Nevrosenteret, her kan jeg ikke være uten å kjøpe verdens beste yoghurtis! Ramler bort til 7/11 og får slått kloa i 3 yoghurtis og en rekebaguett. Om det var fordi det sto "under opplæring" på skiltet hans eller fordi det rant blod og stinka spy skal gudene vite, men den unge herremannen bak disken så skeptisk ut. "Jeg har da penger" sa jeg og prøvde å betrygge unge herr lovende.

Anyways, Tom skulle hente meg, men hvor på hospitalet var han!?

Etter en småsvimmel leteaksjon der jeg rava rundt i området med baguetten under arma og 3 bokser is i hendene fant jeg til slutt sjåføren som egentlig sto rett utenfor inngangen, sjanglende og forvirret. (altså jeg, ikke han)

Hadde hele 2 reker igjen i baguetten (men masse majones) etter sjangleturen, men måkene fikk i det minste fest.

Kom meg kjapt hjem og ble sengeliggende ut dagen med det man pent sagt kan kalle "urolig" mage etter kontrastvæska , og får summa meg til neste dag.

Er som å omvendt vinne i Lotto vettu, nytt brev i posten dagen etter;

"De innkalles til MR 13.10 kl 14.00"

Puh, endelig!!

Containeren min til Gambia er ENDELIG sendt, fantastisk følelse. For ett styr det har vært, jeg blir meget imponert over Anbjørg på 70 år som har gjort dette snart 40 ganger! Les mer om henne og alt arbeidet i Gambia på www.butterflyfriends.no.

Det er ganske fantastisk å tenke på at alt dette er samlet inn kun gjennom Facebook, både penger og utstyr, folk har vært så gode! Litt hjelp har jeg fått fra bydelsavisa og NRK (i tillegg ligger det an for en ny spennende sak i media) og hvis du har lyst å lese og høre mer om hva jeg gjorde og hvordan du også kan hjelpe! Det er så enkelt, og føles så godt!

TUSEN TUSEN takk til alle som har gitt sko, klær, kontorutstyr og ikke minst penger, som var det vanskeligste å ordne. Dere er gull alle som en!

Radiointervjuet kan du høre her

 

 







Søndagsmys!

Jeg fikk nettopp lassevis av gratis Bremykt på døra fra buzzador, jeg er egentlig håpløs på baking, men ostehorn var så enkelt at tilogmed far kan klare det.

1 kg mel, 200 gram Bremykt, 6 dl melk, en dæsj salt og sukker, en pose gjær og en stor posjon håp om at DENNE gangen funker det og ikke blir til knallharde kastevåpen som likegodt kunne blitt brukt i krig som forsvar (de med mine boller hadde vunnet)

Anyways, jeg starta med å lære av mine gamle feil, finne ingrediensene FØR jeg starter. Har ikke tall på alle gangene jeg drister meg til å bake, kommer halvveis i oppskrifta og finner plutselig ut at jeg mangler noe.

Ellen hjelper gjerne til, og sammen fikk vi jammen til knallgode ostehorn!

Tar av meg hatten!

Givergleden til flotte folk er helt fantastisk, i to mnd har jeg samlet inn skoleutstyr, kjøkkenutstyr, klær, sko og utstyr, pulter og stoler gjennom en Facebook-status,og nå er en container på 60 kubikk straks klar for å seile til Gambia. En vanvittig jobb, men nå er jeg straks i mål!

Om 2 mnd åpner skolen i Gambia, og mange forventningsfulle jenter står klare til å lære om hygiene, stell, ernæring og økonomi, mye likt vår sykepleie og helsearbeider-skole her hjemme.

Jentene og familiene deres får hundrevis av kasser med utstyr de trenger til skolestart, og nå er jeg faktisk kommet halvveis med å samle inn penger til container-frakten også,fått 20.000. kr til nå, det er bare helt utrolig!

Les mer om skolen på www.butterflyfriends.no

Jeg gleder meg til å reise ned å møte containeren og menneskene igjen!

Han her får du billig av meg...

Vepsen er hissig som fy for tiden, og for meg betyr det epipenn og stressa sensommer. Tror de er ferdige med sin oppgave i livet, de surrer rundt og er bare slitsomme og overalt! Humla er så mye hyggeligere, men vepsen er IKKE min venn!

Vi er ikke enig i noe!

Leggetider, mat, klær, hvor langt det er greit å sykle hjemmefra, ingenting. MEN, at pappa er en prompebæsj, DET er vi skjønt enig i :D

Jeg er med på ett realityshow!!!

Jeg har nemlig ikke hatt gardiner på 5 år, og har flere naboer med ett kikker-instinkt i beste BigBrother-stil, de sitter på verandaene, sitter bak gardina si eller bruker hele røykepausen på å glo. (Håper ingen detter ned slik de henger over verandaen å glor, det vil ikke jeg være ansvarlig for altså.) De stirrer oss rett i øynene, knekkende likegyldig om vi sitter å spiser, gjør lekser eller har besøk, det er tydeligvis ikke så vanlig å droppe gardinene som jeg trodde. De fleste som kommer på besøk her hjemme kommenterer hvor mye naboene glor, så kanskje jeg bør vurdere å spe på husholdningsbudsjettet med å selge billetter?

Er du derimot ikke så innmari beskjeden av deg så anbefaler jeg på det varmeste å hive ut gardinene, det gir en deilig romfølelse og flott lys, jeg elsker det! Men forbered deg på ditt eget lille reality-show om du har naboer, du blir nemlig sjeldent alene ;)

Beste underholdninga fåes på Lade folkens, yolo :D

"Beklager kompis, jeg skal på ferie så du går i søpla!"

Slik virker det som mennesker har blitt!

Det er like tragisk hvert år når ferietid nærmer seg, mennesker som avliver sine firbente familiemedlemmer, slenger de ut i ensomheten eller tilogmed dreper de på værste vis. Hva feiler folk? Bruk&kast-samfunnet vårt gjelder tydeligvis dyrene våre også!

Våre små, trofaste og tillitsfulle dyr må stadig lide for den akutte "ferieallergien" til menneskene sine, og årlig må dyrebeskyttelsen overta 3600 dyr som gjerne ikke er chippa eller kastrert. Folk burde skamme seg!!!!

Særlig er dette katter, og det går ikke en uke i sommerhalvåret uten at jeg leser på sosiale media om en katt eller ser bilder av en kurv kattunger der eieren truer med å avlive dyrene hvis ingen vil ha dem, bare fordi eieren er for skjødesløs eller gjerrig (dum?) til å kastrere katta si. Kjenner det koker i meg når jeg ser hvor lite verdi en liten pus har med en gang charterturen er bestilt!

Har du råd til ferie har du for F råd til kattepensjonat eller kattebarnevakt også!

Long time no see!

Når jeg ikke har så mye konstruktivt å si lar jeg heller bloggen sove, men denne gangen har jeg god grunn til å snakke ut!

Vi var på Breisjøfestivalen i helga, med mange hundre glade små og store, en kjempeopplevelse! Det er 17 år siden første gang jeg var på setra, og flere besøk har det vært, men aldri på festivalen og aldri med barn. Og DET var en opplevelse for livet :)

Langt oppi fjellheimen ved Folldal ligger en liten perle av ett paradis, avskjært fra TV, Internett, vannklosett og mobildekning, men som har så mye annet å by på! Vi har storkosa oss med hesteridning, klappa griser, fiska, nakenbada, nydt nydelig mat fra Håkon Magne og Anne Marit, møtt gamle og svært gode venner og smakt Breisjø-øl, og fått en av sommerens fineste minner :)

Det er en helt spesiell følelse for meg å komme inn på kjøkkenet til Anne-Marit, og at vi var så heldige å få være der når denne fantastiske dama fylte 60 var veldig gøy, jeg elsker Breisjø :D

Book din eventyrferie på www.breisjoseter.no, håper vi sees!

"DET ER PROMILLEKONTROLL PÅ INNHERREDSVEIEN"

Det er blitt så poppis å alarmere om politikontroller på sosiale media. Jeg klarer fortsatt ikke å se på statuser som varsler laserkontroll eller belte, promillekontroll osv her på Facebook som noe positivt. Klarer ikke folk å kjøre etter forskriftene er det til HELE samfunnets beste at de sjåførene blir plukket opp og fjernet fra veiene, gjerne med ei saftig bot i tillegg. Jeg har faktisk barn på skoleveien og som sykler på fortauene, og provoseres av slike statuser, kanskje er det din lillesøster, ditt barn, din nevø eller deg selv som mister livet pga han du nettopp tipset om kontrollen på veien og som er like farlig dagen etterpå fordi han ikke ble advart og fikk nødvendige sanksjoner! Kanskje er DU med å ødelegger liv og helse, hele familier fordi du tror du er snill å ber kamerater bremse ned i 100 meter, men du gjor derimot noe svært farlig. Trafikkskader, ødelagte familier og koster enormt i ett egetperspektiv. Jeg tør ikke engang tenke på hva vi havne opp i ett samfunnsperspektiv.
Ikke at jeg er noe dydsmønster, hadde senest forrige uke en vinflaske for mye i taxfree, jeg parkerer som en gris og betaler bota uten å blunke, men jeg blir IKKE med på å advare livsfarlig mennesker i trafikken. Og det burde heller ikke du hvis du tenker deg om!

Er gammel dame blitt, ikke bare 1, men TO pekefinger oppe her!

Fly, flyyyyyyy!

Siste strøket med maling på soverommet mitt idag, og det betydde at jeg endelig fikk på veggen mine skjønne 3D-sommerfugler! De havnet over nattbordene, vad tycks?

Jeg er faktisk sjefen i huset!

Sier Loria og har lyst på sushi til lunch!

Ikke at det er så mye trøbbel...

...å få i ungene spaghetti og pølse, men SAMMEN er det en killer! Bli dagens helt, og lag pølsemonster til middag!

Hot or not?

Ny tights til helga?
Denne kjøpes hos J Crew ;)

Stakkars sykepleier?

Det flommer over av selvmedlidende reportasjer, blogger og saker om de stakkars sykepleierne for tiden. Jeg er tydeligvis en av de stakkars sykepleierne. Huffatitti, vi må jobbe på helg, vi tjener for dårlig, vi er så slitne, vi må jobbe på natten osv.

Jeg synes ikke synd på meg selv i det hele tatt jeg, jeg ELSKER å være sykepleier, tenk så heldig jeg er for å få lov å liste meg inn på pasientrommene på natten for å observere på en sovende og fornøyd gammel mann som endelig er nyoperert og smertefri for første gang på årevis, så heldig jeg er som får en lang og varm klem fra en ellers ensom pasient, som får lov å dusje en sliten gammel kone som kanskje ikke har fått til noe selv på lang tid, jeg får sette bursdagsflagget inn på pasientens nattbord og jeg får dele sorger, gleder og det innerste personlige, jeg får lov å lindre med medisiner, jeg opplever store seire og jeg røres og ydmykes av spesielle personligheter jeg møter hver dag.
Pga det går jeg hjem å legger meg med stolthet og glede!
Jeg ble ikke sykepleier fordi jeg ville bli millionær eller fordi jeg skulle ha fri på nyttårsaften og 17. mai, jeg ble det fordi det er noe av det mest givende jeg kan tenke meg!

Mennesker planlegger ikke å bli sjuke midt på natten, på en lørdagskveld eller på bursdagen til barna mine. Mennesker blir pasienter PLUTSELIG og da trenger de at helsepersonell står parat, vi som med åpne øyne valgte å jobbe med de syke og pårørende til alle mulige dager gjennom året, og det er ikke uten grunn at vi får ekstra betalt for å jobbe på helg og natt, ugunstig arbeidstid og helligdager.
Dette visste jeg da jeg var student. Jeg visste også at jeg kunne bli forskyvd, beordret på jobb til alle døgnets tider og jeg kunne valgt å hoppe av etter ett semester på høgskolen. Jeg kunne valgt å jobbe bak ett kassaapparat, eller bak ett bilratt der jeg kunne gå hjem kl 16 hver dag. Jeg gjorde ikke det, og synes derfor det er merkelig å skulle sette meg ned idag, 9 år etterpå å klage over valgene jeg tok..
Hva med å se utenfor vår egen yrkesgruppe og eget forbund, svært mange i andre yrkesgrupper jobber i helger og netter, på helligdager og andre grumsete dager og de kan bare se en lang marsj etter NSF sitt tillegg og våre helgetillegg som staten betaler.

Vi visste hva vi begikk oss ut på da vi søkte oss inn på bachelor-utdanningen i sykepleie. For min del kosta det skjorta i form av 5,2 i poeng, 4 timer daglig pendling i 3 år, ett studielån herfra til månen og ei rompe som så ut som ett togsete da jeg var ferdig. Vi må jobbe annenhver julaften, på natta, i helgene og ja vi blir slitne. Vi visste det, så hvorfor sette seg ned å klage nå? Jeg kan ofte skjemmes når jeg leser alt det negative om å være sykepleier, hvor fælt vi har det og så synd det er på oss. Godt mulig dette er en brannfakkel, men jeg sitter igjen og tenker: slutt sutringa og vær takknemlig for å ha verdens beste jobb!




 

Du får vente te freddah'!

For da er det tapas!! Hva hadde du til middag?

Mmmmmmm!!!!

The last time you got laid, sa æ te egget.... Tog du'an....

Anyways, deviled eggs, min favoritt!

...kok dem...

skrell dem og kutt dem. RENT knivblad hver gang, hvis ikke blir djeveleggene stygge etterhvert.

Ut med plommen, oppi ei skål....

....sammen med sennep, majones, tabasco, gressløk og purreløk

...tilbake igjen oppi, og fersk chili på toppen..... Mmmmm, deviled!!!

Lag mange, disse er populære :)

Jeg er glad jeg ikke har kravstore naboer...

For mamma er på dagvakt, kommer hjem 16.15 og det kommer 10 førsteklassinger en time etter, da er det veldig greit at ferdiglaga, ferdiglaga og enda mer ferdiglaga går rett hjem!
Ellen feira bursdag 2/3, med brask og bram, jeg tror jeg rupterte en trommehinne og en blodåre i høyre øye, men vel overstått og bursdagsbarnet er godt fornøyd :)

Barnebursdag er ikke for pyser, thats for sure ;)

"Gosh så kjedelig, en halvtime til bursdag, og ingen har kommet enda!???"

"testing, testing!"

Flink pie på besøk som kom fra tannlegen, fått gullring å det hele :)

Den fineste gaven i mammas øyne, en ny Mummi-kopp :D I like a lot!

Forsmådd og vonbroten sitter lillesøster på kjøkkenbenken å ser på festen...

Supper-time :)

Ellen og jeg hadde nylig bursdag, men med påske og eksamenstid forbigikk det i stillhet ;)
Derfor var det kjempekoselig å se familien igår, vi spiste kveldsmat og vafler og fikk kose med lille Oliver som slett ikke er så liten lengre :) Fine kvelden!

Ellen fikk en kjempespennende og litt skummel gave av John Arne og Maria...

en kjøtteetende plante!!!! Helt på ekte :)

Og av morfar fikk jeg en gammel regning ;)

Og kakeformer! :D

Vi har snakket om det før...

Det blir ALDRI nok ost!

Tidligere har jeg pleid å bruke pai til frukt og bær, men nå har jeg lagd min elsk på pizza-pai! Gotta love it! :)

I denne kjipe vanlige hvitosten har jeg mengder av hvitløk, og litt chili. Dermed må kidsa som elsker ost og spise litt spice, enten de vil det eller ei ;)

Først ett lag ost....

Så den tandoori-marinerte kyllingen, mmmm!!! Denne har lagt i ett døgn i yoghurt og noe krydder jeg tok med fra Asia, VELDIG godt!

Så ett lag med moden Edamer  :*

Og rosinen i pølsa, en god cheddar! ahhhhh.....

En hjemmelagd salsa - tøm over det hele....

På med cheddaren å inn i ovnen. Vet ikke helt hvor lang tid, men når osten er brun er den ferdig

....og med en appelsin og ruccola-salat, GOD HELG!!

Stikkord:

Verdens vakreste :)

Ellen er 6 år :) klokeste, snilleste og mest omtenksomme lille jente jeg vet om har bursdag :)
Det feires selvsagt med fest!

Kake, lys og bursdagssang på senga er obligatorisk!

Edda rasende fornærmet fordi hun hverken fikk pakker eller sang

Råskuffa, naboen fikk bursdagssang ;)

Men SÅ! :)

1 happy girl! <3

Stikkord:

Hva skjedde på veien...?

Fra DEN fine dama på 60-tallet, til brunkrem-trutmunner med plastikk-hooters menn skal ha idag? Ikkje brra.

Hell yes til naturlige damer!

Så skal vi bare vente på regnet!

Stusselig vær og temperatur i påska, så vi må være oppfinnsomme. Male paraplyer feks, vi vet jo både du og jeg at den vil vi trenge hele våren og sommeren...

Når den blir den egentlig gammel?

En muggost, når blir den egentlig for gammel?

BLIR den for gammel?

Jeg løser verdensproblemer idag.

Upcoming Nordthug to be!

Det va veldig artig. I 10 minutt. Da va ingenting arti nå mer.

Please speak slowly, I'm naturally blonde

Påske er trivsel, Ellen og Trym er i Bergen, men Edda vil gjerne kose seg med påske :)
Bakerst i det ene kjøleskapet fant jeg en pakke egg som gikk ut på dato for 4-5 uker siden, og siden Salmonella ikke er min venn tenkte jeg at jeg kan blåse de ut male med Eddisen.
Oh my god!!!! Med lungekapasitet som en 4. grads kolser og mersom sprakk en blodåre i mitt venstre øye holdt jeg på å svime av etter 2 egg :/
Min lege-venninne Eva kom med tips om veneflon og sprøyte, *vips* var eggekartongen tømt :) nå hadde jeg ikke veneflon i veska, men selvsagt sprøyte og kanyle (hvem har ikke det liksom) og det gikk så det grein! Me so happy :)
Å blåse ut egg er sååå 2012 lizzm.

Verdens enkleste og beste egge-triks, takk Eva :)

Les mer i arkivet » Oktober 2014 » September 2014 » August 2014
Fatally Yours

Fatally Yours

33, Trondheim

I tried to childproof my house, but the children still get in!

bloglovin

bloglovin Norske blogger Del Blogglisten leser denne bloggen NÅ

Image and video hosting by TinyPic

Siste kommentarer

hits